– Vi skulle ønske vi hadde enda flere som han

Lærlinger er viktige for IMS, som har som mål at ti prosent av arbeidsstokken til enhver tid skal være lærlinger. Det klarer de ikke – og det står ikke på viljen. Skulle derimot Risør videregående bygges ytterligere ned, så er de bekymret.

SISTEMANN I BOKS: Arian Røinås (i midten) tok fagprøven sist uke, og sto med glans. Han er sistemann ut i IMS' ambisiøse lærlingprosjekt om å alltid ha tolv lærlinger i systemet. Det målet klarer de ikke, for det er ikke nok lærlinger der ute. Her med leder for stålavdelingen Torgeir Andersen til venstre og HR-sjef i IMS, Viggo Larsen, til venstre. Foto: Hans Petter Bjerva

ARIAN ER SISTEMANN UT MED FAGBREV ETTER LÆRLINGTID HOS IMS:

Risørs største industrikonsern, IMS og deres mang underavdelinger, har som mål at ti prosent av arbeidsstokken på rundt 120 skal være lærlinger. Et hårete mål, med et klart samfunnsansvar og egeninteresse i bunnen.

– Lærlinger er vår viktigste rekrutteringskanal, forteller HR-sjef i IMS Group, Viggo Larsen.

Som nær sagt alle andre industribedrifter de siste åra har det ikke alltid vært lett å få tak i spisskompetansen som trengs hos IMS. Fremfor å søke bredt og lenge etter dem på arbeidsmarkedet, så har de av siste år forsøkt å satse mye av kreftene på lærlinger.

Og det med hell.

Sist uke gikk Arian Røinås ut av den ene hallen på Moland med et stort smil om munnen. Han hadde nettopp bestått fagprøven med de beste tilbakemeldinger. En som vil jobbe hos IMS fremover.

Larsen skulle derimot gjerne hatt flere som Røinås.

– Selv om vi ser en liten økning i talla på elever søker seg til yrkesfag nå, så har trenden de siste åra vært at færre og færre søker. Ungdommen vil heller ha en mastergrad enn ett fagbrev. Og slike trender er det jo ikke så lett for oss, eller Risør videregående skole, å gjøre noe med. Men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal prøve, sier Larsen.

JOBBER: Noah Anfinsen Torjussen (bak) og Dyar Ahmad monterer tavler til forbrenningsanlegg hos IMS. Bak står daglig leder på deres avdeling, Bjørn Arntzen. Foto: Hans Petter Bjerva

– Vi klarer ikke måla

De har deltatt på foreldremøter for å fortelle at barna deres faktisk kan ta et helt utdanningsløp i Risør, om de ønsker. Fra skole, via læretid og jobb. De har garantert ovenfor samfunnet at ti prosent av alle ansatte hos dem skal være avsatt til lærlingplasser. De setter av de beste folka sine til å vise, følge og lære opp de håpefulle.

Men det til tross – de når ikke målet sitt om å ha tolv lærlinger i bedriften. I dag har de åtte. Det er rett og slett ikke nok elever.

– Det er tavlemontører og sveisere vi særlig har behov for. Når elevene begynner på sitt førsteår på videregående så har de jo flere titalls valg på hvilken retning de ønsker. Innenfor mekanisk så er det mange som forsvinner til bilverkstedsindustrien, samt bygg og anlegg. Av rundt 30 elever i en klasse, så er vi kanskje heldige å sitte igjen med en eller to. Det er litt bedre fangst på elektro, men i sum så er det ikke så mange vi kan ta av, sier han.

For IMS er Risør videregående skole helt avgjørende som rekrutteringskanal.

– Vi ønsker jo primært at de kommer fra Risør eller områdene rundt, for da er det bedre sjanse for at vi kan holde på dem etterpå. For geografi spiller inn når lærlinger skal ut i markedet. Vi ser jo at det er vanskeligere for en elev fra Arendal å vurdere å ha læretiden hos oss. De har mange flere valg i egen kommune, og skal de først bort fra eget hjemsted, så velger de ofte de større byene. Ikke Moland i Risør, sier han.

Det finnes en frykt der ute, som AAB har omtalt den siste tiden, om at Risør videregående skole, med åra, vil bygges ytterligere ned. Det ville vært katastrofalt for IMS' rekrutteringsgrunnlag.

– Om vi hadde mistet noe av dette, så ville det vært svært uheldig for oss. Det er jo ingenting som tyder på at lærlingbehovet fremover blir noe mindre; verken nasjonalt eller lokalt. Bare tenk på Morrow-etableringen, om den blir realisert, hvor mye den vil suge opp. Vi håper jo at man vi satser mer på Risør videregående i åra som kommer, da vi har et godt og veldig fruktbart samarbeid med dem, sier Larsen.

FORNØYDE LÆRLINGER: På elektro og automatisjons-avdelingen er det fire lærlinger, her (fra venstre) Felix Grimsland, Noah Anfinsen Torjussen, Dyar Ahmad og Kitchana Uttra. Foto: Hans Petter Bjerva

Er på rett plass

Vi fikk treffe noen av lærlingene som IMS har i jobb i dag. Blant annet Felix Grimsland, Noah Anfinsen Torjussen og Dyar Ahmad, Kitchana Uttra som alle jobbet i avdelingen for elektro og automasjon. Noah og Dyar monterer tavler da vi ankommer, og Dyar forteller at han har funnet sin hylle livet hos IMS.

– Min plan var egentlig at jeg skulle bli elektriker, og jeg hadde fått ordnet meg lærlingplass hos en bedrift i Arendal. Så endte det med at det ikke ble noe av, og da ble jeg tilbudt plass hos IMS. Det er jeg veldig fornøyd med – jeg føler meg helt på rett plass, sier Dyar.

En annen som har funnet seg godt til rette i elektrohallen er Felix Grimsland.

– Jeg er kjempefornøyd med å få ha læretiden min her, sier han.

FERDIG OG STOLT: Arien Røinås avla sist uke fagprøven hos IMS som sveiser, til stor suksess. Her sammen med Torgeir Andersen som er formann på stålavdelingen. Foto: Hans Petter Bjerva

– Nå er jeg fagarbeider!

Disse ungdommene var ganske rolige da AAB var innom, men vi fikk også treffe en som hadde nervene i høygir, denne dagen. Arian Røinås avla sin fagprøve mens AAB suset rundt i hallene, denne dagen. Vi treffer han først mens han venter på resultatet. På spørsmål om han er nervøs, er han overraskende rolig.

– Jeg kjenner litt på det, men jeg tror det har gått relativt bra, sier han før to staute sensorer kommer ut og henter han inn – og han forsvinner bak spiseromdøra for å få dommen.

Torgeir Andersen, formann på stålavdelingen hos IMS, har fulgt Røinås gjennom læretiden, og hadde krystalltro på gutten.

– Jeg har sett over hva han har laga, og om han ikke står med dette så skjønner jeg ingenting. Arian er en skikkelig dedikert gutt som vet hva han vil. Han satt oppe til klokka tre natt til i dag for å forberede seg, og han gløder for dette, sier han, før også han blir kalt inn på spiserommet.

Kort tid etterpå kommer både Andersen og Røinås smilende ut. Bestått – og vel så det. I dette øyeblikket var nok et ungt menneske klar for et langt arbeidsliv – noe IMS forhåpentligvis få nyte godt av – i alle fall en stund.

For hva nå, Røinås?

– Nei, nå er jeg fagarbeider. Med fagarbeiderlønn. Det skal bli ganske deilig, sier han med et smil.

(c) Aust Agder Blad